Stavanger Marathon 2014 – Min første maraton

Forberedelser

Nyttårsaften 2013 bestemte jeg meg for å løpe mitt første maraton neste år, og Stavanger Marathon var et naturlig valg. I løpet av året trappet jeg treningsmengdene fra ca 20 km i uken i januar til ca 60 km første ukene i august. Siste 2 uker før maraton trappet jeg ned treningen igjen.

I august hadde jeg to langturer på over 30 km, begge gikk delvis innom ulike deler av maraton-løypa, slik at jeg ble bedre kjent med den, dette var en nyttig erfaring, kjenne hvor tunge oppoverbakkene er. Videre hadde jeg en runde rundt Store Stokkavann og noen runder rundt Mosvannet i ukene før, da det var en stund siden sist der.

Plan og mål

Da jeg bestemte meg for å delta var hovedmålet å fullføre, etterhvert hadde jeg også et ønske om å komme under 4 timer. Etter at erfaringer fra langløpene på over 30 km var såpass gode, laget jeg meg et sekundært mål på å komme inn på 3:40-3:45, da jeg mente det kunne være realistisk å klare. Strategien jeg planla var å ligge på rolig puls, ca 140-150 (74-78%) første milen, for så å la det øke sakte oppover. Planlagt utgangsfart var lav, 5:30, for så å gå opp på 5:10-5:15 nivå etterhvert. Første halvmaratonen ville jeg prøve å holde pulsen på 160 (84%) eller mindre, for så å la den øke siste halvpart. Planen var i alle fall det!

Før løpet

Startnummer og goodybag ble hentet dagen før, ble nesten litt nervøs bare av det, føltes veldig alvor da. Forsøkte å innta mye karbohydrater siste to dager før, for om mulig å bygge opp glykogenlagrene. Sov godt om natten, hadde på vekking kl 05:30 for å få en frokost 3 timer før start, og jeg klarte etter en stund faktisk å sovne igjen etterpå også, mot alle odds!

Langeapparatet (samboer med hjelp av sønn) ble nøye instruert om hvor de kunne forvente meg når (kart til høyre), og de ble utstyrt med bananer og energidrikk som jeg skulle få. Ankom Stavanger stadion ca 20 minutter før start, pratet blant annet litt med Einar Søndeland, trener i Spirit som ønsket lykke til.

Løpet

Start/rundt stadionområdet (0–4 km)

Startskuddet gikk og det ble raskt stor sprekk i feltet. Selv fant jeg veien raskt mot innersvingene rundt stadion.

Det gikk ganske rolig, videre en lengre runde på blå tartan rundt stadion og så 2 runder i gatene rundt.

Selv med rolig fart, ble pulsen fort høy, den kom 10-15 slag over det jeg vanligvis har hatt på tilsvarende tempo under trening, så det ville bli umulig å holde fart og relativt lav puls som teorien og planen min var. Så det ble et valg mellom å holde lav puls eller lavere tempo, og da valgte jeg å ta sjansen på å holde ca 5:15 tempo, og se det an. GPS-avstanden kom også raskt i utakt med km-merkene, så jeg kunne ikke helt stole på farten GPSen sa. Fra og med 5 km sprang jeg stort sett forbi andre maratonløpere, heller enn å bli forbispunget.

2 runder rundt Mosvannet (4–11 km)

På vei ned til Mosvannet havnet jeg sammen med en annen kar fra Sandnes, og det ble til at vi holdt følge helt til Forus. Han hadde løpt maraton før, men ikke vært under 4 timer før, men hadde ambisjoner om det denne dagen, så da hadde vi felles mål. En dansk deltaker stoppet flere ganger opp for å ta bilder av gaggene og av tuttetreet, så han var en liten motivasjon i seg selv å ha foran seg, han hadde også heiagjeng (familien?) i hytte på Mosvangen, strategisk plassert siden vi passerte der to ganger.

Selve løpingen gikk veldig greit enn så lenge, pulsen holdt seg sånn ca rundt/under 160 (84%), og jeg hadde slått meg til ro med det. Overraskelsen var at det ikke var verken sportsdrikk eller bananer tilgjengelig på drikkestasjonen her, bare vann.

Ned til og rundt Store Stokkavannet (11–20 km)

Dette stykkes føltes i stor grad som en transportetappe, for min egen del var kroppen fin, vi hadde fin flyt, tiden gikk fort, pratet litt med han jeg løp med, og vi tok igjen noen. Endelig på nordenden av Store Stokkavann var det bananer og sportsdrikke. Jeg grabbet med meg to bananbiter og en kopp og begynte prosessen med å tilføre næring i legemet igjen. Plukket enda noen få løpere på denne delen.

Til Hafrsfjord og opp til toppen på Grannes (20–26 km)

Etter trafoen var det ny drikkestasjon, og halvmaratonmerket ble passert på 1:50:06, dvs. sånn omtrent i rute for 3:40, som jo var riktig så bra, vi var enige om at tempoet var passe. Turde nå å slippe pulsen litt høyere opp, mot 87%. Ved Hafrsfjord sto samboer og sønn klar med forsyninger, en banan og en egenblandet sportsdrikke med litt høyere konsentrasjon enn drikkestasjonene hadde å tilby, så det ga en psykologisk boost. Langs Hafrsfjord gikk det riktig så bra, følte enda at beina var 100%, og opp den lange, men slake bakken til Grannes var det god oversikt over løpere mange minutter framover. Hadde den gode følelsen her, dette skulle gå bra, og tempoet på ca 5:15 ble fortsatt opprettholdt.

Ned Forus forbi Scandic (26–30 km)

Etter en kort, men litt bratt topp på sykkelveien fra Grannes, så kom en lang, slak nedoverbakke mot Forus. "Makkeren" min som jeg hadde sprunget med siden Mosvannet, hadde endel høyere puls enn meg nå, så han sa at jeg måtte bare løpe for meg selv, og jeg følte meg så pigg, at jeg fortsatte videre, resten av løpet på egenhånd.

Ved Monter Forus var samboer og sønn igjen klar til langing, og det gjorde godt. Østover lands Forusbeen tror jeg at jeg plukket 4-5 her, en av dem satte opp tempoet litt, føltes som han ikke ville ikke slippe meg forbi, så jeg måtte bare legge meg bak noen hundre meter til før jeg tok forbi. Motvinden var også godt merkbar på store deler av dette strekket, men motet var fortsatt på topp og tempoet holdt seg forsatt fint rundt 5:15.

Forus–Hinna (30–35 km)

Gauselbakken er lang og dryg, men ikke spesielt bratt. Men det gikk kjempebra opp denne også, men det begynte å bli mer tungt i beina etterhvert nå. Puls opp mot 90% nå, men av erfaring klarer jeg å ha puls på det nivået i over en time, så jeg følte det var greit. På toppen av Gauselbakken var det drikke/banan, samt 32 km merket, bare 10 km igjen, føltes veldig godt, mål føltes innen rekkevidde nå. Deretter ned bak Viking stadion, hvor det var ny familielanging, men jeg tok ikke noe denne gangen. I området ved Jåttå tok jeg igjen ca 3–4 stykker, det var en motivasjonboost i seg selv, men det begynte å kjennes mer nå, tyngre bein, men følte likevel ikke at det var noen vegg jeg hadde møtt enda.

Hinna–Felleskjøpet (35–39 km)

Ved Hinna kommer halvmaratonløype inn på samme løype som vår, og da også en hærskare mer spreke løpere med mål om rundt 1:35-tid, og som bare har spunget i 1:05 hittil, 2 timer mindre enn meg selv. De springer selvfølgelig mye raskere, rundt 4:30-tempo, og man føler seg som en traktor på motorveien til tider, alle bare tar forbi. Men etterhvert så setter man pris på å løpe blant andre igjen, etter å ha sprunget mye alene siste mila.

Matstasjonen ved sammenfletningen tilbyr Cola, det må jo prøves, men følte ikke den store boosten kom av det. Og NÅ merkes det virkelig i beina, begynner å bli tungt, men det går fortsatt greit framover, men i litt redusert tempo, 5:25 innover herfra. GTI's Dan-Olav Meling som jeg pratet litt med på Wings For Life World Run tidligere i år, løper forbi og tror jeg er en halvmaratonløper som har sprukket (pga mitt lave tempo i forhold til de andre), men forstår sammenhengen da jeg treffer han igjen i mål. Jeg tar også igjen noen flere maratonløpere på dette strekket - det er forsåvidt fortsatt motiverende at andre sliter mer enn meg.

Felleskjøpet-Mål (39–42 km)

Ved Felleskjøpet er siste drikkestasjon, nedover mot Strømsbrua kommer ca 20 stykker løpende hakk i hæl på 1:40-løypeholder i halvmaraton, og jeg forstår at ikke har sjanse til å henge meg på og sikre 3:40 på helmaraton (de startet 2 timer før). En liten stund der føltes det litt håpløst, samtidig er opprinnelig mål om 3:45 veldig realitisk, og det er bare 2-3 km igjen til mål, det går fortatt i 5:25-tempoet, helt til den siste bakken opp mot broen over mot politikammeret, og bakken fortsetter, riktignok slakere opp over broen mot andre siden, da gikk tempoet ned endel. Og pulsen gikk opp mot 93%!

Men når den bakken var gjort, så er det en fin-fin nedoverbakke ned mot Breiavannet, og bare sjarmøretappen inn mot mål, hvor tempoet settes opp igjen, og jeg egentlig føler meg nokså fin igjen. Familien står og heier og ser endel andre kjente også, og det er en skikkelig god følelse å komme i mål, på 3:41:56. Som første maraton må jeg være fornøyd med det!

I etterkant

Etter å ha fått løpet en dag på avstand må jeg si meg veldig fornøyd med at jeg klarte å holde 5:15 tempo helt til 35 km, og da slapp opp litt, til 5:25. Første halvmaraton på 1:50:06 og andre på 1:51:50. At jeg tok igjen så mange andre maratonløpere, spesielt siste 15 km var en sterk motivasjonsfaktor. Det ble tungt på slutten, likevel ikke håpløst, jeg har hatt tyngre sluttfaser på løp, og det var et veldig godt førsteinntrykk med maraton!

Arrangementsmessig synes jeg ting gikk på skinner, mange matstasjoner, godt bemannet, og greit med løypevakter. Litt tynn sportsdrikke noen steder kanskje. Og distansen, som jeg har gru-gledet meg til i et halvt år, var egentlig ikke så fæl som fryktet, følte aldri jeg møtte veggen. Og sist men ikke minst, takk til de hjemme som har latt meg trene såpass mye mot dette siste månedene!

Strava rapport

Andre som har skrevet om løpet

• NRK Rogaland: Olaussen vant Stavanger marathon
• Aftenbladet: Cecilie stortrivdes med helmaraton
• Spirit: Stavanger Marathon: Hoppende glade løpere i flott løpevær
• Spirit: Arne Olav Løvik - blant mange vinnere
• Kondis: Simen Bergseth vant Stavanger halvmaraton på 1.13.11
• Sportsmanden: Thrilleren i Stavanger!
• Trude Håland: Maraton nummer 9 ble en opptur

Kommentarer